Edvard Munch

Vi er nå i året etter den omfattende feiringen av 150-års jubileet for Edvard Munchs fødsel. Utstillingene og de tilhørende arrangementene og markeringene rundt jubileet bidro nok til å ikke bare minne oss om betydningen av hans kunst både på den nasjonale og internasjonale arena, men også til å nå flere «vanlige» mennesker med en forståelse for både bredden og dybden i hans arbeid.«Alle» har sett «Skrik», og «alle» i denne sammenhengen betyr ikke bare nordmenn! Dette kunstverket har blitt verdensberømt, og er nærmest blitt et ikon. En av versjonene av motivet var inntil september i fjor det dyreste kunstverket noensinne til å bli solgt på auksjon, da en kjøper betalte nesten 120 millioner dollar for det hos Sotheby’s.Det var mye mer enn forventet, og dyrere enn selv de internasjonalt kjente store mestrene. Det kan vi være stolte av, og det trenger vi av og til når vi bor i et lite land som Norge!«Skrik» er sterkt, intenst og – hvis man kan se forbi noe av parodieringen rundt det og det som nesten av og til blir et klisje i måten motivet blir brukt på – psykologisk gripende. Og nettopp dette psykologisk og følelsesmessig sterke er et fellestrekk ved mange av Munchs arbeider.De ulike bildene som omhandler forholdet mellom kjønnene, og heriblant formodentlig Munchs eget forhold til kvinnen, er aldri nøytrale, og selv når det ser tilsynelatende muntert og enkelt ut ved første øyekast er det alltid noe dypere og potensielt konfliktfylt som brygger hvis man studerer motivet lenge nok.